Samspill – gjenoppdage vår relasjon til naturen

Klikk på bildet for å laste ned brosjyren

Trær er sosiale skapninger. De kan telle, lære og huske. De tar vare på syke naboer, de advarer hverandre mot farer, og de holder avhogde trær i live i århundrer ved å nære dem en sukkerløsning gjennom rotsystemet. Trærne innehar også ulike kvaliteter og egenskaper. For eksempel har et eiketre egenskaper som styrke, mot og beskyttelse, mens et bøketre representerer kunnskap og gammel visdom. “Samspill” er et samarbeidsprosjekt mellom flere kunstnere og aktører. Gjennom utstillingen ønsker vi å inspirere mennesker til å gjenoppdage sin relasjon til trærne og planteverden. Vi oppfordrer deg til å ta alle sansene i bruk, og la hjertet være det styrende kompasset som leder vei.

For at vi mennesker skal kunne kommunisere med hverandre, kreves en viss grad av felles virkelighetsoppfatning. Og for at vi skal kunne ha en felles oppfatning av virkeligheten må nervesystemene våre være praktisk talt identiske i sin evne til å oppfatte informasjon fra verden utenfor, behandle og integrere denne informasjonen i hjertene våre, og deretter ha et lignende system for respons, som inkluderer tanker, ord og handlinger.

Ifølge ordboken betyr å utvikle seg biologisk «å utvikle seg gjennom evolusjonsprosesser fra en primitiv til en høyere organisk form». Det er kanskje interessant at vår menneskelige genetiske kode er skapt av nøyaktig de samme fire nukleotidene (komplekse molekyler) som alle andre former for liv på planeten. Det vil si at vi på DNA-nivå er i slekt med fuglene, krypdyrene, virveldyrene, de andre pattedyrene og til og med plantelivet. Fra et rent biologisk ståsted er vi mennesker vår egen artsspesifikke mutasjon av jordens genetiske muligheter.

Jeg oppfordrer dere til å sanse. Og hva er egentlig å sanse?

Sanseinformasjon strømmer inn gjennom våre sensoriske systemer og behandles umiddelbart i det limbiske system (systemet for affekt og følelser). Innen et budskap når hjernebarken, der mer avansert tankevirksomhet finner sted, har vi allerede tildelt vårt syn på denne stimuleringen en «følelse», er dette smerte, eller er det nytelse? Til tross for at mange tenker på oss selv som tenkende skapninger som føler, er vi biologisk sett følende mennesker som tenker.

Begrepet «følelse» brukes om så mye. Når vi opplever følelser som tristhet, glede, sinne, frustrasjon eller opphisselse, er dette emosjoner som fremkalles av cellene i det limbiske system (systemet for affekt og følelser). For det andre: Å føle noe i hendene viser til den berøringsmessige eller kinestetiske opplevelsen av å føle gjennom å undersøke ved å ta på. Denne type følelser oppstår via det sensoriske systemet. Til slutt: Når noen setter det de intuitivt føler i forhold til noe (magefølelsen) i kontrast til det de tenker om noe, er denne innsiktsfulle forståelsen en mer avansert erkjennelse som er forankret i hjernebarkens høyre halvdel.

Det betyr at vi som informasjonsbehandlende maskiner starter vår evne til å behandle data om verden utenfor oss på sanseoppfatningsnivå. Selv om vi som regel sjelden er bevisst på det, er våre sensoriske reseptorer skapt for å fange opp informasjon på energinivå. Fordi alt rundt oss – luften vi puster inn, til og med materialene vi bruker til å bygge med – består av roterende og vibrerende atompartikler, svømmer du og jeg bokstavelig talt i et turbulent hav av elektromagnetiske felter. Vi er en del av det. Vi er innhyllet i det, og gjennom sanseapparatet vårt opplever vi det som er. Derfor vil jeg igjen oppfordre dere til å sanse. Til å undre dere, til å lytte,  og til å bli beveget.

God sanseopplevelse!